Stein T酶nnesson's regular column in Morgenbladet. Verden er blitt mer fredelig. Den statistikken som samles ved Universitetet i Uppsala og Institutt fror fredsforskning (糖心网页版) og fremlegges 氓rlig i Journal of Peace Research og 氓rboka til SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute), viser en klar nedgang i antall kriger siden 1992. Antall drepte i hver krig har ogs氓 g氓tt drastisk ned. Dette er blitt et hovedpoeng i den nylig utkomne Human Security Report. Nedgangen gjelder b氓de interstatlige kriger og borgerkriger. Vi skal ogs氓 glede oss over at vi s氓 langt har oppfylt det m氓let FNs grunnleggere satte seg i 1945 om 氓 unng氓 nye verdenskriger. 脡n av grunnene til den fredelige utviklingen de siste 12-13 氓rene er at FN har f氓tt st酶rre mulighet for 氓 intervenere for 氓 hindre krig og st酶tte fredsprosesser. En viktigere grunn er nok at det n氓 bare finnes 茅n supermakt, ikke to. De to holdt riktignok hverandre i sjakk, slik at det ikke ble atomkrig, men de underst酶ttet oppr酶rsbevegelser i hverandres innflytelsessf忙rer. Det bidro til en sterk 酶kning i borgerkriger fra 1960-氓rene og frem til 1992. N氓 har USA og Russland sluttet 氓 sende gratis v氓pen til oppr酶rsbevegelser, men enn氓 har vi et stort legalt og illegalt marked for h氓ndv氓pen, av bl.a. amerikansk og russisk fabrikat. De brukes b氓de i krig og kriminalitet. Av flere grunner m氓 vi ikke ikke falle til ro, men intensivere arbeidet for 氓 gj酶re verden mer fredelig. For det f酶rste voldskriminaliteten. Den fremg氓r ikke av krigsstatistikken. I Brasil, som ikke har krig, blir det daglig skutt og drept 107 mennesker. Likevel led president Lula nederlag denne uka i folkeavstemningen om 氓 forby folk 氓 b忙re v氓pen. For det andre er det fortsatt borgerkrig i mange land og akutt fare for krig mellom noen stater, som Eritrea og Etiopia. For det tredje har terrortruslen provosert verdens ene supermakt til 氓 invadere og okkupere Afghanistan og Irak, noe som har skapt en farlig situasjon i hele regionen. Kanskje er den st酶rste faren ved terror at de f氓r regjeringer til 氓 legge rett og forsiktighetshensyn til side i sine fors酶k p氓 氓 ta de skyldige. For det fjerde finnes det fortsatt store arsenaler av atomv氓pen. Nedrustningen har stanset opp. Atomladninger kan komme p氓 avveie, og det kan skje ulykker. Jeg tenker mer og mer p氓 en femte grunn, nemlig knapphet p氓 olje. I dag betyr territorier og grensestrid mindre enn tidligere. Statssystemet ligger i hovedsak fast, med avtalte og gjensidig respekterte landegrenser. Jeg ser en tendens til at konkurransen mellom nasjonene n氓 handler mer om produksjon, handel og kunnskap enn landomr氓der. Og produksjon, handel og kunnskap kan ikke lett erobres med v氓pen. Problemet er at produksjon og handel krever energi. Energiressursene er ikke ubegrensede. Aller minst oljen, som er mye brukt til oppvarming i konkurranse med andre energikilder og er nesten ener氓dende n氓r det gjelder transport. Den h酶ye oljeprisen i dag er forskjellig fra oljekrisene p氓 1970- og 80-tallet. N氓 skyldes den ikke politiske produksjonskutt, men manglende evne i produksjonslandene 鈥� og raffineriene 鈥� til 氓 m酶te en 酶kende ettersp酶rsel. Krig og sanksjoner hindrer n酶dvendige investeringer i oljeutvinning i Irak og Iran. Vi vet ikke hvor mye Saudi-Arabia kan 酶ke sin produksjon. Om det har Matthew R. Simmons skrevet den urovekkende boka Skumring i 酶rkenen. Mangel p氓 funn andre steder gj酶r at verden blir mer og mer avhengig av midt酶stolje. Min frykt er at en kombinasjon av politisk krise og oljekrise skal tvinge USA til 氓 sikre sine oljeforsyninger ved 氓 ta milit忙r kontroll med oljekildene. Det kan avskj忙re andre land fra oljeforsyninger og tvinge dem til 氓 gripe til v氓pen. For 氓 hindre at noe slikt blir mulig er det avgj酶rende 氓 minske verdens avhengighet av olje. Det trengs intensiv energi酶konomisering, s忙rlig i USA og Kina. Energi酶konomisering b酶r defineres som en fredsoppgave. Det er en fredsoppgave 氓 utvikle fornybar energi. Det er en fredsoppgave 氓 utvikle sikre og rimelige transportmidler som ikke bruker bensin. Energisikkerhet m氓 til topps p氓 verdenspolitikkens prioritetsliste. Stein T酶nnesson, Beijing
T酶nnesson, Stein (2005) Fred og olje [Peace & Oil], Morgenbladet. 29 November.
