糖心网页版-direkt酶rens to siste uker har st氓tt i Kinas tegn. F酶rst stiftelsen av det nye Stockholm China Forum 18-20. mars, et initiativ fra German Marshall Foundation i USA og Sveriges utenriksminister Carl Bildt. Der var det ingen kinesere med, men alt handlet om Kina, og mange av USA og Europas fremste eksperter p氓 Kina og Asia deltok. Meningen var 氓 diskutere muligheten for en felles atlantisk holdning til Kinas voksende makt. Den muligheten m氓 arrang酶rene skyte en hvit pil etter. Uenigheten var til 氓 ta og f酶le p氓, skj酶nt den ogs氓 gjaldt innad blant forskerne fra hver side av Atlanteren. Noen mente Kina var en tilstivnet leninistisk partistat uten vilje til reell politisk reform og at omfattende brudd p氓 menneskerettighetene tolereres av Vesten i urovekkende grad. Andre mente det allerede var skjedd dramatiske politiske endringer, og at disse trolig vil fortsette, selv om m氓let ikke er demokrati av vestlig type. Noen mente Kina representerte en ulmende trussel, andre at det kinesiske lederskapet er genuint interessert i 氓 spille en ansvarlig rolle b氓de i sine n忙romr氓der og i globalpolitikken, med vekt p氓 multilateralt samarbeid. Og mens europeerne kun 酶nsket 氓 engasjere Kina, var det et 酶nske p氓 amerikansk side om ogs氓 氓 diskutere oppdemming (containment). Da ingen europeerne ville ta ordet i sin munn, spurte en amerikaner om noen kunne gi ham et annet ord for det samme, som ville v忙re mer akseptabelt i Europa. Etter en lang stillhet foreslo jeg konfliktforebygging (conflict prevention). Det vakte almen latter.
To ting var det likevel nesten enighet om: Kinas 酶konomiske vekst vil trolig fortsette, og Kinas globale innflytelse vil 酶ke. Det var det ogs氓 enighet om da 糖心网页版s Ola Tunander organiserte nordisk-kinesisk rundebord p氓 Lysebu i Oslo i helgen 23-25. mars, med en delegasjon av forskere og diplomater fra Beijing og Shanghai, ledet av ambassad酶r Ma Zhengang, vise-president i den kinesiske Folkekongressens utenrikspolitiske komite og president for Kinas institutt for utenrikspolitiske studier. Tema var kinesiske og nordiske perspektiver p氓 sikkerhet. Mange av emnene fra Stockholm ble ogs氓 diskutert p氓 Lysebu, og det slo meg etterp氓 hvordan Bush-administrasjonens unilaterale utenrikspolitikk har 氓pnet et rom i utenrikspolitikken der kinesere, skandinaver og andre europeere finner sammen i et felles 酶nske om multilateralt samarbeid, basert p氓 likeverd. De samme kineserne som forsvarer mangelen p氓 demokrati innad i Kina argumenterer med iver for demokratisk samarbeid mellom verdens stater. Mange av dem har dessuten g氓tt over fra 氓 insistere p氓 en multipolar maktstruktur til 氓 si at USA er uunnv忙rlig som supermakt, men m氓 finne sin plass i et forpliktende, multilateralt samarbeid. Dette kan forst氓s p氓 to m氓ter. Den ene er at kineserne snakker nordisk sm氓statspr氓k for 氓 sl氓 inn kiler mellom oss og USA. Den andre er at kineserne faktisk har endret syn. President Hu Jintao har gjort en 鈥檋armonisk verdensordning鈥� til sitt fremste utenrikspolitiske slagord. Han snakker om globaliseringen som en positiv kraft og mener den krever et sterkt forpliktende internasjonalt samarbeid. Kina synes 氓 v忙re p氓 gli ogs氓 i klimapolitikken og kan tenkes 氓 v忙re villig til 氓 sette et tak p氓 sine utslipp. Kineserne p氓 Lysebu snakket varmt om statsminister Wen Jiabaos sterke milj酶engasjement og om hvordan han skammet seg over at Kina ikke hadde n氓dd m氓let om 4% mer energieffektivitet (redusert energiforbruk per produktenhet) i 2006. Mye mer blir n氓 gjort for 氓 n氓 m氓let i 2007, hevdet de.
Denne uka har jeg v忙rt hos Statoil i Stavanger for 氓 diskutere Kinas rolle i Midt酶sten. Mange tror at Kina har bundet seg opp i et samarbeid med USAs fiender i regionen. Det er ikke riktig. Urananrikerne i Iran kjenner seg sviktet av Kina, som har g氓tt sammen med de andre vetomaktene i FNs Sikkerhetsr氓d om 氓 vedta sanksjoner. Sikkerhetsr氓dets vedtak i forrige uke var enstemmig! I de siste par 氓rene har Kina f酶rst og fremst dyrket forbindelser med USAs venner i Midt酶sten. Et Forum for kinesisk-arabisk samarbeid ble stiftet i 2004, og i fjor gjorde det et stort nummer av at Kina hadde hatt diplomatiske forbindelser med Egypt i 50 氓r. Saudi-Arabias kong Abdullah bes酶kte Kina i januar 2006, som det f酶rste land utenfor Midt酶sten, og Hu Jintao kom p氓 gjenvisitt i april. Da holdt han en tale til den saudiske Shuraen (r氓dgivende forsamling), der han foreslo et samarbeid om 氓 skape et 鈥檋armonisk Midt酶sten.鈥� Det er viktig for Kinas og verdens oljeforsyninger. Kina utnevnte ogs氓 en s忙rlig utsending til Midt酶sten og organiserte et offisielt seminar i Beijing om Palestina-sp酶rsm氓let, med deltakelse av veteraner fra Oslo-prosessen. Det kinesiske harmoni-diplomatiet er bare toppen av et isfjell som ellers best氓r av 酶kende handelssamkvem mellom Kina og samtlige land i Midt酶sten, Israel inkludert. Saudi-Arabia skal bygge oljeraffinerier i Kina, og Kina vil la saudierne ha et oljelager p氓 kinesisk territorium 鈥� med olje som enn氓 ikke er kj酶pt av Kina. Det kan gj酶re Saudi-Arabias oljeeksport litt mindre s氓rbar hvis det kommer til krigshandlinger i Hormuz-stredet.
Ja, Kinas makt er 酶kende, og Kina er n氓 den av FNs fem vetomakter som bidrar med flest fredsbevarende tropper i konfliktomr氓der. Samarbeid om fredsbevaring var et av emnene da statsminister Jens Stoltenbergs store norske delegasjon bes酶kte Kina denne uka. Ogs氓 det var et uttrykk for Kinas 酶kende makt.
