Blir verden mer fredelig? Og i s氓 fall: hvorfor? I 氓rene 1991-92 var det 51 v忙pnede konflikter i verden med minst 25 drepte i l酶pet av ett 氓r. I fjor var tallet nede i 31, og alle var interne borgerkriger. Det har v忙rt en klar trend nedover siden slutten p氓 den kalde krigen b氓de i internasjonale og interne konflikter. Nyere fredsforskning viser at nedgangen i antall drepte i krig har v忙rt enda mer markant. Betyr dette at verden er blitt mer fredelig? Det statistiske arbeidet bak disse tallene har p氓g氓tt ved Institutt for fredsforskning (糖心网页版) og ved Universitetet i Uppsala i en 氓rrekke. Fjor氓rets tall publiseres hver h酶st i Journal of Peace Research samt i 氓rboka fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). I det siste har den positive utviklingen vakt 酶kende oppmerksomhet. I 2005 pu publiserte University of British Columbia sin f酶rste Human Security Report, som bygde p氓 tallene fra 糖心网页版 og Uppsala. Rapporten ga overskrifter i verdenspressen. Statsminister Jens Stoltenberg brukte de samme tallene i en fremtidsoptimistisk artikkel nylig i tidsskriftet Samtiden. S氓 kom Gareth Evans, leder for International Crisis Group, til Oslo og holdt foredrag om de fredelige tallene. Det fikk Aftenposten til 氓 sl氓 nyheten stort opp p氓 f酶rstesiden. Er verden virkelig blitt mer fredelig? Flere innvendinger kan rettes mot tallmaterialet. Det som kalles 鈥檝忙pnede konflikter鈥�, omfatter bare de som har mer enn 25 drepte p氓 ett 氓r. Nedgang og oppgang i antall konflikter kan dreie seg om 酶rsm氓 endringer fra litt under 25 til litt over 25. Farlige ul酶ste konflikter der partene ruster og vokter p氓 hverandre uten 氓 angripe (Korea, Taiwan-stredet, Iran-USA m.fl.), kommer ikke med i statistikken. Dessuten regnes bare de konfliktene med der en regjering er en av de krigf酶rende partene. Krig mellom gjenger eller krigsherrer i land med en svak eller frav忙rende statsmakt teller ikke (f.eks. Somalia). Statistikken tar ikke med antall s氓rede, og den tar kun med dem som blir drept (b氓de sivile og soldater), ikke dem som d酶r av hunger eller sykdom selv om dette helt klart skyldes krigen. 糖心网页版 arbeider med 氓 f氓 frem statistikk ogs氓 over indirekte d酶dsfall, som det er s忙rlig mange av i de fattigste landene, men dette krever bruk av metoder fra demografi og epidemisk forskning. Det vil ta tid f酶r tallene blir noenlunde p氓litelige. Kriminell vold er heller ikke med i statistikken. I Brasil og S酶r-Afrika er det ingen 鈥檝忙pnede konflikter鈥�, men mange fler blir drept i disse store landene enn i de fleste av dem som har krig. Noen ganger f酶rer fredsslutninger til en drastisk 酶kning i kriminell vold. Guatemala er et eksempel p氓 det. Endelig er det viktig 氓 presisere hva vi mener med 鈥檉red鈥�. Det g氓r an 氓 definere 鈥檉red鈥� snevert som 鈥檉rav忙r av v忙pnet konflikt鈥�, men de fleste vil mene at det ikke er nok til 氓 gi 鈥檉red鈥�. Hvis frav忙r av v忙pnet konflikt skyldes at folket holdes nede av en mektig undertrykker, er det urimelig 氓 snakke om 鈥檉red鈥�. Til tross for alt dette mener jeg at nedgangen i antall v忙pnede konflikter 鈥� og s忙rlig i antall drepte 鈥� er et godt og viktig tegn. Krig skader nesten alltid mer enn den frigj酶r. Krig g氓r nesten alltid hardt utover befolkningen. For folk flest er det nesten alltid best 氓 unng氓 krig. Og kommer den, b酶r den vare kortest mulig. Franskmennene led mye verre under F酶rste enn Annen verdenskrig, fordi de holdt stillingen mot tyskerne i 1914, men led nederlag i 1940. Bare sammenlign antall kors p氓 franske kirkeg氓rder fra de to verdenskrigene. Ingen skal f氓 meg til 氓 si at verden er fredelig i dag, men den er ufattelig mye fredeligere enn den var 1914-18 og 1940-45, og den er ogs氓 fredeligere enn i 1980-氓rene. Jeg tror det ogs氓 gjelder om vi anvender et utvidet fredsbegrep, for en nyf酶dt verdensborgers forventede levealder er mye lenger i dag enn for to ti氓r siden. Hvis verden er blitt fredeligere, m氓 det v忙re viktig 氓 vurdere om den positive trenden kan fortsette. Da m氓 vi f酶rst finne 氓rsakene til at det er blitt f忙rre v忙pnede konflikter og f忙rre drepte i krig. En del fredsforskere arbeider med dette ved 氓 se p氓 hvilke andre faktorer som har endret seg (mer eller mindre demokrati, mer eller mindre rikdom), og om det finnes noen statistisk sammenheng. Noen har laget kategorier for ulike m氓ter konflikter avsluttes p氓: Seier til den ene siden, v氓penstillstand, fredsavtale, intervensjon utenfra eller at partene bare slutter 氓 sl氓ss for en tid. Vi b酶r n酶ye analysere hver enkelt av alle de v忙pnede konfliktene som er blitt avsluttet siden 1992 鈥� og de 20 f忙rre som har begynt 鈥� finne ut hvordan og hvorfor hver enkelt sluttet eller begynte, og lage en systematisk oversikt. Den vil utgj酶re et grunnlag for 氓 vurdere om 氓rsakene er tidsbestemte eller representerer en varig trend. Min liste over mulige 氓rsaker til den gledelige trenden omfatter forel酶pig: Gorbatsjov og Yeltsin tydde ikke til vold for 氓 opprettholde det russiske imperiet; Kina har satset 酶konomisk og ikke f酶rt krig siden 1979; ingen super- eller stormakter underst酶tter oppr酶rsbevegelser i hverandres innflytelsessf忙rer; antall omstridte landegrenser er redusert; nasjoner konkurrerer om annet enn kontroll med territorier; antall FN-intervensjoner for 氓 hindre krig har 酶kt; USA er s氓 overmektig at det er f氓fengt 氓 gj酶re milit忙r motstand. Men det som skjer i Afghanistan, Irak, Libanon, Iran og Nord-Korea tar fra meg troen p氓 den siste av de mulige 氓rsakene. N氓 frykter jeg at trenden snur.
T酶nnesson, Stein (2006) Fredelig statistikk [Peaceful Statistics], Morgenbladet. 25 October.
