ÌÇÐÄÍøÒ³°æ

Fredelig statistikk

Popular article

Tønnesson, Stein (2006) Fredelig statistikk [Peaceful Statistics], Morgenbladet. 25 October.

Blir verden mer fredelig? Og i sÃ¥ fall: hvorfor? I Ã¥rene 1991-92 var det 51 væpnede konflikter i verden med minst 25 drepte i løpet av ett Ã¥r. I fjor var tallet nede i 31, og alle var interne borgerkriger. Det har vært en klar trend nedover siden slutten pÃ¥ den kalde krigen bÃ¥de i internasjonale og interne konflikter. Nyere fredsforskning viser at nedgangen i antall drepte i krig har vært enda mer markant. Betyr dette at verden er blitt mer fredelig? Det statistiske arbeidet bak disse tallene har pÃ¥gÃ¥tt ved Institutt for fredsforskning (ÌÇÐÄÍøÒ³°æ) og ved Universitetet i Uppsala i en Ã¥rrekke. FjorÃ¥rets tall publiseres hver høst i Journal of Peace Research samt i Ã¥rboka fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). I det siste har den positive utviklingen vakt økende oppmerksomhet. I 2005 pu publiserte University of British Columbia sin første Human Security Report, som bygde pÃ¥ tallene fra ÌÇÐÄÍøÒ³°æ og Uppsala. Rapporten ga overskrifter i verdenspressen. Statsminister Jens Stoltenberg brukte de samme tallene i en fremtidsoptimistisk artikkel nylig i tidsskriftet Samtiden. SÃ¥ kom Gareth Evans, leder for International Crisis Group, til Oslo og holdt foredrag om de fredelige tallene. Det fikk Aftenposten til Ã¥ slÃ¥ nyheten stort opp pÃ¥ førstesiden. Er verden virkelig blitt mer fredelig? Flere innvendinger kan rettes mot tallmaterialet. Det som kalles ’væpnede konflikter’, omfatter bare de som har mer enn 25 drepte pÃ¥ ett Ã¥r. Nedgang og oppgang i antall konflikter kan dreie seg om ørsmÃ¥ endringer fra litt under 25 til litt over 25. Farlige uløste konflikter der partene ruster og vokter pÃ¥ hverandre uten Ã¥ angripe (Korea, Taiwan-stredet, Iran-USA m.fl.), kommer ikke med i statistikken. Dessuten regnes bare de konfliktene med der en regjering er en av de krigførende partene. Krig mellom gjenger eller krigsherrer i land med en svak eller fraværende statsmakt teller ikke (f.eks. Somalia). Statistikken tar ikke med antall sÃ¥rede, og den tar kun med dem som blir drept (bÃ¥de sivile og soldater), ikke dem som dør av hunger eller sykdom selv om dette helt klart skyldes krigen. ÌÇÐÄÍøÒ³°æ arbeider med Ã¥ fÃ¥ frem statistikk ogsÃ¥ over indirekte dødsfall, som det er særlig mange av i de fattigste landene, men dette krever bruk av metoder fra demografi og epidemisk forskning. Det vil ta tid før tallene blir noenlunde pÃ¥litelige. Kriminell vold er heller ikke med i statistikken. I Brasil og Sør-Afrika er det ingen ’væpnede konflikter’, men mange fler blir drept i disse store landene enn i de fleste av dem som har krig. Noen ganger fører fredsslutninger til en drastisk økning i kriminell vold. Guatemala er et eksempel pÃ¥ det. Endelig er det viktig Ã¥ presisere hva vi mener med ’fred’. Det gÃ¥r an Ã¥ definere ’fred’ snevert som ’fravær av væpnet konflikt’, men de fleste vil mene at det ikke er nok til Ã¥ gi ’fred’. Hvis fravær av væpnet konflikt skyldes at folket holdes nede av en mektig undertrykker, er det urimelig Ã¥ snakke om ’fred’. Til tross for alt dette mener jeg at nedgangen i antall væpnede konflikter – og særlig i antall drepte – er et godt og viktig tegn. Krig skader nesten alltid mer enn den frigjør. Krig gÃ¥r nesten alltid hardt utover befolkningen. For folk flest er det nesten alltid best Ã¥ unngÃ¥ krig. Og kommer den, bør den vare kortest mulig. Franskmennene led mye verre under Første enn Annen verdenskrig, fordi de holdt stillingen mot tyskerne i 1914, men led nederlag i 1940. Bare sammenlign antall kors pÃ¥ franske kirkegÃ¥rder fra de to verdenskrigene. Ingen skal fÃ¥ meg til Ã¥ si at verden er fredelig i dag, men den er ufattelig mye fredeligere enn den var 1914-18 og 1940-45, og den er ogsÃ¥ fredeligere enn i 1980-Ã¥rene. Jeg tror det ogsÃ¥ gjelder om vi anvender et utvidet fredsbegrep, for en nyfødt verdensborgers forventede levealder er mye lenger i dag enn for to tiÃ¥r siden. Hvis verden er blitt fredeligere, mÃ¥ det være viktig Ã¥ vurdere om den positive trenden kan fortsette. Da mÃ¥ vi først finne Ã¥rsakene til at det er blitt færre væpnede konflikter og færre drepte i krig. En del fredsforskere arbeider med dette ved Ã¥ se pÃ¥ hvilke andre faktorer som har endret seg (mer eller mindre demokrati, mer eller mindre rikdom), og om det finnes noen statistisk sammenheng. Noen har laget kategorier for ulike mÃ¥ter konflikter avsluttes pÃ¥: Seier til den ene siden, vÃ¥penstillstand, fredsavtale, intervensjon utenfra eller at partene bare slutter Ã¥ slÃ¥ss for en tid. Vi bør nøye analysere hver enkelt av alle de væpnede konfliktene som er blitt avsluttet siden 1992 – og de 20 færre som har begynt – finne ut hvordan og hvorfor hver enkelt sluttet eller begynte, og lage en systematisk oversikt. Den vil utgjøre et grunnlag for Ã¥ vurdere om Ã¥rsakene er tidsbestemte eller representerer en varig trend. Min liste over mulige Ã¥rsaker til den gledelige trenden omfatter foreløpig: Gorbatsjov og Yeltsin tydde ikke til vold for Ã¥ opprettholde det russiske imperiet; Kina har satset økonomisk og ikke ført krig siden 1979; ingen super- eller stormakter understøtter opprørsbevegelser i hverandres innflytelsessfærer; antall omstridte landegrenser er redusert; nasjoner konkurrerer om annet enn kontroll med territorier; antall FN-intervensjoner for Ã¥ hindre krig har økt; USA er sÃ¥ overmektig at det er fÃ¥fengt Ã¥ gjøre militær motstand. Men det som skjer i Afghanistan, Irak, Libanon, Iran og Nord-Korea tar fra meg troen pÃ¥ den siste av de mulige Ã¥rsakene. NÃ¥ frykter jeg at trenden snur.

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded. An unhandled exception has occurred. See browser dev tools for details. Reload 🗙